D. Temakapitler
Dette kapitlet omhandler utforming av ulike veg- og gateelementer som for eksempel kryss og avkjørsler, løsninger for gående og syklende, holdeplasser og belysning. For flere av disse temaene er det utarbeidet egne veiledere med mer detaljerte beskrivelser (se referanser).
D.1 Kryssutforming
I dette kapitlet er krav til utforming av vegkryss beskrevet. Gatekryss er omtalt i kapittel B.8. Anbefalinger om kryssutforming er gitt i håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss [13].
Vurdering av kryssløsninger gjøres for et større område samlet og ikke for enkeltkryss.
Valg av dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte er en viktig premiss for kryssenes utforming. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte er nærmere beskrevet i del E.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Hjørneavrundingen i T- og X-kryss på nasjonale hovedveger bør utformes som tredelt kurve 2R-R-3R.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Fremkommelighet og sporing for vogntog skal være dimensjonerende for størrelse på radius, R.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Ytterligere sporingsbehov skal etableres som overkjørbart areal der modulvogntog er dimensjonerende.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Overkjørbart areal skal utformes med ikke-avvisende kantstein med 4 cm vis.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Helning på det overkjørbare arealet skal være 3-4 %.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Kanalisering bør utføres med fysisk kanalisering der veg med svingefelt krysses av gangfelt.
D.1.1 T- og X-kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2014 – [til dato]
T- og X-kryss på hovedveger bør forkjørsreguleres.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.1.1.2 Linjeføring
Krav til primærvegens linjeføring gjennom kryssområdet er gitt i den enkelte dimensjoneringsklasse.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Vegen bør tilknyttes primærvegen med tilnærmet rett vinkel.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Vinkler (α) mindre enn 70 og større enn 110 grader bør unngås.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2015 – [til dato]
Sekundærvegens stigning/fall frem mot kjørebanekant bør ikke være større enn 3 %.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Forskjellen mellom primærvegens tverrfall og sekundærvegens lengdefall bør ikke overstige 5 %. Krav til sekundærvegens vertikale linjeføring i kryssområdet er vist i Figur D.2.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Der sekundærvegen tilknyttes primærvegen i ytterkurve og med fall inn mot primærvegen, bør sekundærvegen de nærmeste 2 meter fra primærvegens kjørebanekant ha minst 2 % fall utover for å sikre vannavrenning slik at vann fra sekundærvegen ikke kommer inn på primærvegen.
D.1.1.6 Trafikkøy i sekundærveg
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
I kryss med nasjonal hovedveg bør trafikkøy (dråpeøy) anlegges i sekundærvegen.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Dråpe i sideveg bør utformes med fysisk kanalisering.
D.1.1.8 Venstresvingefelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Venstresvingefelt bør etableres i henhold til Figur D.3.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Passeringslomme kan også benyttes som et alternativ til venstresvingefelt ved utbedring.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Lengden L1 skal beregnes ut fra beregningsmodell for venstresvingefelt.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2014 – [til dato]
Lengden av L2 bør være i henhold til Tabell D.1.
Fartsgrense [km/t] | L2 [m] |
|---|---|
| 50 og 60 | 15 |
| 80 og 90 | 25 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2015 – [til dato]
Venstresvingefelt bør utformes med fysisk kanalisering ved fartsgrense 50 og 60 km/t, og med oppmerket kanalisering ved fartsgrense 80 og 90 km/t.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.1.1.14 Høyresvingefelt
Behov for høyresvingefelt bestemmes ut fra krav til kapasitet og avviklingsstandard.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2015 – [til dato]
Høyresvingefelt kan brukes ved fare for tilbakeblokkering, og eventuelt i signalregulerte kryss.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Høyresvingefelt kan utformes enten parallellført eller kileformet.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Fartsgrense [km/t] | 30-60 |
|
|---|---|---|
| Kilelengde [m] | 35 | 60 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Parallelført høyresvingefelt bør anlegges med fysisk trekantøy, og bør utformes som vist i Figur D.5 og Tabell D.2.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Fartsgrense [km/t] | L1 [m] | L2 [m] | L3 [m] |
|---|---|---|---|
| 50 | 20-60 | 20 | ≥ 35 |
| 60 | 20-60 | 20 | ≥ 35 |
| 80 | 100 | 30 | ≥ 35 |
| 90 | 120 | 40 | ≥ 35 |
D.1.1.18 Siktkrav
Siktkrav i plankryss defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. Stoppsikt (Ls) for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse i del C.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i sikttrekanten.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Enkeltstående trær i sikttrekanten bør oppstammes slik at trekrona ikke hindrer sikt. Dette kontrolleres spesielt for vogntog (øyehøyde 2,7 m).
D.1.1.22 Siktkrav i uregulerte T-kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
Sikt skal sikres i henhold til Figur D.6. Avstander inn i sideveg måles fra kantlinje.
D.1.1.24 Siktkrav i forkjørsregulerte T- og X-kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Sikt skal sikres i henhold til Figur D.7 og Tabell D.3. Avstander inn i sideveg måles fra kantlinje.
Trafikkmengde i sekundærveg | Fartsgrense primærveg 30 og 40 km/t | Fartsgrense primærveg 50 og 60 km/t | Fartsgrense primærveg 80 og 90 km/t |
|---|---|---|---|
| ÅDT < 100 | 4 | 6 | 6 |
| 100 < ÅDT < 500 | 6 | 6 | 10 |
| ÅDT > 500 | 6 | 10 | 10 |
D.1.1.26 Siktkrav i uregulerte X-kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Uregulerte X-kryss skal ikke brukes ved fartsgrense ≥ 60 km/t.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Ved lavere fartsgrense kan slike kryss anlegges.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Sikt i uregulerte X-kryss skal sikres i henhold til Figur D.8 og Tabell D.4.
Siktkrav | Fartsgrense 30 kn/t | Fartsgrense 40 km/t | Fartsgrense 50 km/t |
|---|---|---|---|
| Ls [m] | 20 | 30 | 45 |
D.1.1.29 Krav til sikt mot gangfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Sikt til gangfelt skal være 1,2 ganger stoppsikt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Sikten bør tilsvare en sektor som dekker hele gangfeltet og minst 2 m utenfor kantlinje/fortauskant.
D.1.1.31 Signalregulering av kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
I signalregulerte kryss skal minst ett trafikklys være synlig for trafikk inn mot krysset over en lengde som minst tilsvarer 1,2 ganger stoppsikt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Trafikkstrømmer som reguleres med egne lyssignaler skal ha egne felt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2014 – [til dato]
Gjennomgående kjørefelt kan føres gjennom krysset med samme bredde som vegen eller gaten forøvrig.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Der det anlegges svingefelt kan svingefeltet være smalere enn gjennomgående felt, men ikke smalere enn 2,75 m. Dersom svingefeltet trafikkeres av buss, utvides bredden av feltet i henhold til valgt kjøremåte.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Ei øy med trafikklys bør ha en bredde på minst 1,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Hvis det går et gangfelt over øya, bør bredden økes til 2 m.
D.1.1.37 Passeringslomme
Formålet med en passeringslomme (breddeutvidelse på høyre side av vegen) er at trafikk som kjører rett frem kan passere på høyre side av biler som venter på å svinge til venstre.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Breddeutvidelsen bør være på 3 – 3,5 m over en lengde (L) på minst 30 m.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Passeringslomme kan anlegges i T-kryss hvor det ikke er behov for kanalisering i primærvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Passeringslomme kan være et alternativ til venstresvingefelt ved standard for gjennomgående utbedring.
D.1.2 Rundkjøringer
D.1.2.1 Rundkjøringer på 2-feltsveger
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Rundkjøringer på 2-feltsveger bør kun ha ett kjørefelt på tilfarten, i sirkulasjonsarealet og på utfartene.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Ved kapasitetsproblemer kan to felt vurderes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
På hovedveger bør ytre diameter være minst 40 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
På øvrige veger bør ytre diameter være minst 30 m.
D.1.2.6 Rundkjøringer på 4-feltsveger
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Rundkjøringer på 4-feltsveger bør ha en ytre diameter på minst 45 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2014 – [til dato]
Rundkjøringer på 4-feltsveger bør bygges med to felt i tilfartene, i sirkulasjonsarealet og i utfartene.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
I rundkjøringer mellom 4-feltsveg og 2-feltsveg kan en med fordel utvide tilfart og utfart på 2-feltsvegen fra ett til to felt. Unntaket er hvis disse armene er lokale veger med liten trafikk.
D.1.2.10 Sentraløy, sirkulasjonsareal og overkjørbart areal
Sentraløyas utforming vurderes i sammenheng med sirkulasjonsarealets bredde, overkjørbart areal og avbøyningskravene.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Sirkulasjonsarealet bør være sirkelformet.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Figur D.10 viser den minste nødvendige bredden sirkulasjonsarealet skal ha for å sikre fremkommelighet for ulike dimensjonerende kjøretøy gjennom rundkjøringen, avhengig av rundkjøringens ytre diameter.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Der minste bredde på sirkulasjonsarealet (i henhold til Figur D.10) er benyttet, bør sentraløya være delvis overkjørbar for å sikre fremkommelighet for kjøretøy som er større, eller har ugunstigere sporingsegenskaper enn dimensjonerende kjøretøy.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Det kan også være behov for overkjørbart areal ved inn- og/eller utkjøring.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Der modulvogntog er dimensjonerende kjøretøy skal sirkulasjonsarealets bredde utformes etter vogntog i Figur D.10.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Modulvogntog skal sikres fremkommelighet på overkjørbart areal.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Behov for overkjørbart areal avklares ved sporingskontroll. Overkjørbart areal skal utformes med kantstein etter krav i kapittel D.4.8.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Helning på det overkjørbare arealet skal være 3-4 %.
D.1.2.15 Tilfartene
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
Gjennom rundkjøringen, og en lengde av tilfarten inn mot vikelinja som tilsvarer lengden på dimensjonerende kjøretøy, bør stigningen ikke overstige 3 %.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Der modulvogntog er dimensjonerende kjøretøy skal tilfarten utformes slik at kravet til avbøyning for vogntog blir tilfredsstilt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Ytterligere behov for areal der modulvogntog er dimensjonerende skal etableres som overkjørbart areal. Krav til utforming av overkjørbart areal.
D.1.2.18 Filterfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2015 – [til dato]
Filterfelt kan brukes for å bedre trafikkavviklingen eller prioritere kollektivtrafikken.
D.1.2.20 Deleøyer
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Alle vegarmene i en rundkjøring bør ha en fysisk deleøy.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
I minirundkjøringer kan deleøyene gjøres overkjørbare eller sløyfes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
I rundkjøringer med fem eller flere armer kan det være gunstig å sløyfe deleøyer på lokale vegarmer med liten trafikk.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Rundkjøringer med flere enn fire armer bør kun etableres etter at det er gjennomført vurderinger med hensyn til sikkerhet og avvikling.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Deleøya bør være minst 10 m lang.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Bredden på deleøya bør være minimum 2 m der den krysses av et gangfelt eller en gang- og sykkelveg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Øya bør strekke seg minst 2 m forbi gangfeltet
D.1.2.26 Avbøyning
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2014 – [til dato]
Kjørekurvene gjennom rundkjøringen bør ha en radius Rk mindre enn 80 m ved kjøresporbredde 2 m
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Dersom det er mange gående og syklende som krysser vegarmene i plan, bør radius Rk for kjørekurven til kjøretøy som kjører rett frem være mindre enn 50 m
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Dersom det er mange gående eller syklende som krysser vegarmene i plan, bør Rk,høyre være mindre enn 30 m
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.1.2.30 Utfarter
Utfarten kontrolleres for fremkommelighet for dimensjonerende kjøretøy etter dimensjonerende kjøremåte.
D.1.2.31 Løsninger for gående og syklende
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Hvis gående og syklende krysser tilfarten i plan, bør rundkjøringen bare ha ett felt i tilfarten.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Gangfelt ved rundkjøringer bør trekkes minst 5 m bort fra vikelinje.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Gangfelt kan opphøyes eller markeres fysisk der det er mange gående eller fare for gjennomkjøring i høy fart.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
På vegarmer uten deleøy bør det anlegges opphøyd gangfelt for å øke de kjørendes oppmerksomhet og redusere fartsnivået.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Det bør ikke anlegges eget sykkelfelt gjennom rundkjøringen.
D.1.2.36 Siktkrav
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Sikten i tilfartene bør tilfredsstille krav til stoppsikt. Stoppsikt er gitt i hver dimensjoneringsklasse og gater
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2014 – [til dato]
Sikt i rundkjøringer bør sikres i henhold til Tabell D.5, Figur D.14 og Figur D.15.
Kjørekurvens radius [m] | Antatt fartsnivå langs kjørekurven [km/t] | Lengden av kjørekurven L1 eller L2 [m] |
|---|---|---|
| ≥ 15 | 25 | 25 |
| 20 | 30 | 30 |
| 30 | 35 | 35 |
| 40 | 40 | 45 |
| 50 | 45 | 50 |
| 60 | 50 | 60 |
| 70 | 55 | 70 |
| 80 | 60 | 80 |
D.1.2.39 Sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen)
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
En bilfører som befinner seg 10 m bak vikelinja og midt i kjørefeltet bør ha sikt til hele det skraverte arealet vist i Figur D.14. Krav til L1 er gitt i Tabell D.5. Objekthøyden settes lik 1,25 m.
Kjørekurvens radius [m] | Antatt fartsnivå langs kjørekurven [km/t] | Lengden av kjørekurven L1 eller L2 [m] |
|---|---|---|
| ≥ 15 | 25 | 25 |
| 20 | 30 | 30 |
| 30 | 35 | 35 |
| 40 | 40 | 45 |
| 50 | 45 | 50 |
| 60 | 50 | 60 |
| 70 | 55 | 70 |
| 80 | 60 | 80 |
D.1.2.41 Sikt fremover i rundkjøringen
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
En fører som befinner seg i rundkjøringen, eller 10 m bak vikelinja i en tilfart, bør se sirkulasjonsarealet innen det skraverte arealet vist i Figur D.15.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Innen siktarealet skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over kjørebanen. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt og kjørebanen er fritt for sikthindringer. Det innebærer at objekthøyden settes lik null.
D.1.2.43 Sikt til gangfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
En fører som skal passere et gangfelt ved utkjøring, bør ha fri sikt til hele gangfeltet samt 4 m av gangarealet på begge sider, som vist i Figur D.16.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Er det stor sykkeltrafikk i gangfeltet, kan avstanden økt ut over 4 m.
D.1.2.45 Spesielle siktkrav
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Sikthindringer i et belte på 6 m av ytterste del av sentraløya bør ikke være høyere enn 0,5 m over nivået på sirkulasjonsarealet. For resten av sentraløya er det ingen restriksjoner på høyden av sikthindringer.
D.1.3 Planskilte kryss
Et kryss er planskilt når to kryssende veger er koblet sammen med ramper. Minst en av vegene (primærvegen) har ingen kryssende trafikkstrømmer. Mellom primærveg og rampe er det fartsendringsfelt (akselerasjons- eller retardasjonsfelt) hvor fartstilpasningen mellom primærveg og rampe foregår.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Planskilte kryss bør anlegges der motorveg føres forbi byer med innbyggertall over 30 000, med anslagsvis 1-2 kryss ved hver by. Krysslokalisering der motorveg føres forbi/gjennom store byer vurderes særskilt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Kryss på lange motorvegstrekninger forbi mindre byer og steder bør anlegges med restriktiv praksis, ca. ett kryss hver 10 km vurdert etter trafikkpotensialet.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2014 – [til dato]
Kryss på motorveg bør ikke anlegges ved boligområder og/eller næringsområde med begrenset størrelse.
D.1.3.3 Rampeutforming
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Ramper bør ha ett kjørefelt, men utvidelse til to felt kan være nødvendig på grunn av trafikkavviklingen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
Ramper bør ha en kjørefeltbredde på 3,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Høyre skulder bør være 1,5 m bred og venstre skulder 0,5 m. Høyre skulder vil da kunne brukes til nødstopp.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Ramper bør ikke ha større stigning eller fall enn 6 % hvis sekundærvegen ligger under primærvegen.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Ramper bør ikke ha større stigning eller fall enn 8 % hvis den ligger over primærvegen
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Tverrfallet på envegskjørte ramper kan økes utover standard normalkrav.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Resulterende fall bør ikke være større enn 12 %.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Ramper med horisontalkurveradius ≤ 500 m bør breddeutvides.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Ramper bør utformes med overgangskurve (klotoide).
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Ramper i tunnel (med ett kjørefelt) skal utformes som tunnelprofil T7,5.
D.1.3.13 Retardasjonsfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Alle avkjøringer bør ha et retardasjonsfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Lengden L1 og L2 skal beregnes ut fra en beregningsmodell (retardasjonsfelt).
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
Bredden på retardasjonsfeltet bør være som feltbredden på den gjennomgående vegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Skulderen på retardasjonsfeltet bør være 1,5 m.
D.1.3.18 Akselerasjonsfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Planskilte kryss bør ha akselerasjonsfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Akselerasjonsfeltet bør avsluttes med fletting.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Akselerasjonsfelt bør være parallelført og ha samme bredde som feltbredden på gjennomgående veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Skulderen på akselerasjonsfeltet bør være 1,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Lengden L1 og L2 skal beregnes ut fra en beregningsmodell (akselerasjonsfelt).
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.1.3.24 Siktkrav
Rampe i høyrekurve kan gi dårlig sikt bakover for påkjørende trafikk.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Fra et punkt som ligger 50 m tilbake i rampen, målt fra det punktet hvor kjørebanekanten på gjennomgående felt og rampen møtes, skal det være fri sikt til primærvegen i en lengde Ls. Ls er gitt i prosjekteringstabeller for hver dimensjoneringsklasse.
D.1.3.26 Primær- og sekundærvegens utforming
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2015 – [til dato]
Primærvegen bør føres gjennom kryssområdet med samme standard som på fri vegstrekning.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Tverrprofilet for primærvegen bør beholdes gjennom kryssområdet. Dette tilsier at antall gjennomgående kjørefelt beholdes gjennom kryssområdet.
D.1.3.29 Overhøydeutjevning
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Tverrfallsforskjellen mellom gjennomgående felt og fartsendringsfelt bør ikke være større enn 5 %.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.1.3.31 Avstand mellom ramper
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Avstanden mellom fartsendringsfelt bør være minst 100 m.
D.1.3.33 Vekslingsstrekninger
Korte kryssavstander kan medføre behov for vekslingsstrekninger.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Lengden på en vekslingsstrekning bør være minst 300 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2015 – [til dato]
På veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere kan lengden på vekslingsstrekninger reduseres til 200 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Ved store mengder vekslende trafikk eller når fartsgrensen er 110 km/t, bør vekslingstrekningen være på minst 700 m.
D.1.3.37 Tilslutning til sekundærveg
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2015 – [til dato]
Tilslutning til sekundærveg kan utføres med krysstyper som tillates for sekundærvegen.
D.1.4 Avkjørsler
Avkjørsel er kjørbar tilknytning til offentlig veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer.
D.1.4.1 Geometrisk utforming
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
For avkjørsler med liten trafikk (ÅDT < 50 eller færre enn 10 boenheter) bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius R = 4 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
For avkjørsler med ÅDT > 50, eller med en stor andel lastebiler og vogntog, og ÅDT på primærvegen < 2 000, bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkelkurve med radius R = 9 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > 2 000 bør utformes som kryss. Krav til primærvegens linjeføring i kryssområdet er gitt i hver dimensjoneringsklasse.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
På de første 2 m fra vegkanten, bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på 1:40 (2,5 %). På de neste 3 m bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
På de nærmeste 50 m fra vegen bør avkjørselen ha fall eller stigning på maksimalt 1: 8 (12,5 %).
D.1.4.8 Siktkrav
Siktkrav i avkjørsler defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt (Ls). Stoppsikt for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse i del C.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i avkjørselen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Objekthøyden settes lik 0,25 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Enkeltstående trær, stolper og liknende som ikke er sikthindrende, kan stå i sikttrekanten.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2014 – [til dato]
Sikt bør sikres i henhold til Figur D.24 og Tabell D.6. Avstander inn i sideveg måles fra kantlinje.
Trafikk i avkjørsler | Fartsgrense 30 og 40 km/t | Fartsgrense 50, 60 og 80 km/t | Fartsgrense 90 km/t |
|---|---|---|---|
| ÅDT < 50 | 3 | 4 | 6 |
| ÅDT > 50 | 4 | 6 | 8 |
D.2 Løsninger for gående og syklende
Tilrettelegging for gående og syklende inngår som en del av overordnet plan, slik at løsningene er tilpasset trafikkforholdene, og gang- og sykkeltrafikkens behov for fremkommelighet og sikkerhet.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Anlegg for gående skal bygges som fortau, gågate, gangveg eller gang- og sykkelveg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Anlegg for syklende skal bygges som sykkelfelt, sykkelgate eller gang- og/eller sykkelveg. Med gang- og /eller sykkelveg menes sykkelveg med eller uten fortau eller gang- og sykkelveg.
D.2.1 Gang- og/eller sykkelveg
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau skal bygges med bredder som vist i Tabell D.7 avhengig av antall gående og syklende pr. time. I tillegg kommer en grusskulder på 0,25 m på hver side. Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn.
Gående pr time / Syklende pr time | <15 gående per time | 15-100 gående per time | 100-200 gående per time |
|
|---|---|---|---|---|
| <15 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 2,5m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m |
| 15-300 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 3m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 2m |
| 300-1500 syklende pr time | Sykkelveg = 3m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m |
| >1500 syklende pr time | Sykkelveg = 4m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2,5m |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Gang- og sykkelveg bør bygges med tverrprofil som vist i Figur D.25.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Gang- og sykkelveg med tillatt kjøring til eiendommene kan brukes som adkomstveg for inntil ca. 10 boliger.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Gang- og sykkelvegen bør ha bredde 3 m og skuldrene bør asfalteres.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2014 – [til dato]
Gangveg eller sykkelveg kan utformes som gang- og sykkelveg som vist i Figur.D.25.
Gående pr time / Syklende pr time | <15 gående per time | 15-100 gående per time | 100-200 gående per time |
|
|---|---|---|---|---|
| <15 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 2,5m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m |
| 15-300 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 3m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 2m |
| 300-1500 syklende pr time | Sykkelveg = 3m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m |
| >1500 syklende pr time | Sykkelveg = 4m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2,5m |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Disse vegene skal ha bredde som gang- og sykkelveg eller sykkelvegdelen på sykkelveg med fortau som vist i tabell D.7
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Sykkelveger med potensiale for mer enn 15 gående i maksimaltimen skal ha eget fortau for gående.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Gående pr time / Syklende pr time | <15 gående per time | 15-100 gående per time | 100-200 gående per time |
|
|---|---|---|---|---|
| <15 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 2,5m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m |
| 15-300 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 3m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 2m |
| 300-1500 syklende pr time | Sykkelveg = 3m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m |
| >1500 syklende pr time | Sykkelveg = 4m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2,5m |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Sykkelveg med fortau bør bygges med tverrprofil som vist i Figur D.26. Bredder for fortau og sykkelveg er gitt i Tabell D.7.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Gående pr time / Syklende pr time | <15 gående per time | 15-100 gående per time | 100-200 gående per time |
|
|---|---|---|---|---|
| <15 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 2,5m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m | Gang- og sykkelveg = 3m |
| 15-300 syklende pr time | Gang- og sykkelveg = 3m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 2,5m, Fortau = 2m |
| 300-1500 syklende pr time | Sykkelveg = 3m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 3m, Fortau = 2m |
| >1500 syklende pr time | Sykkelveg = 4m, Fortau = 1,5m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2m | Sykkelveg = 4m, Fortau = 2,5m |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2015 – [til dato]
Trafikkdeler mellom veg og gang- og/eller sykkelveg bør være minst i henhold til Tabell D.8, regnet fra vegkant til vegkant.
Fartsgrense veg (km/t) | Avstand mellom veg og gang-og/eller sykkelveg (m) |
|---|---|
| Fartsgrense veg 50,60 | 1,5m |
| Fartsgrense veg 70,80 | 3m |
| Fartsgrense veg 90+ | Utenfor vegens sikkerhetssone, se håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder [4] |
D.2.2 Geometrikrav
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Minste vertikalkurveradius for en gang- og/eller sykkelveg bør være 50 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Minste horisontalkurveradius bør være 40 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde. Krav til stigning bør tilfredsstilles i henhold til Tabell D.9.
Stigningens lengde (m) | I sentrumsområder | Utenfor sentrumsområder |
|---|---|---|
| <3m | 8% | 8% |
| 3-35m | 5% | 8% |
| 35-100m | 5% | 7% |
| >100m | 5% | 5% |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Minste resulterende fall bør være 2 %.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Gang- og/eller sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av gang- og/eller sykkelvegen.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Avstanden mellom veggene i undergangen bør være minst 3,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Gang- og sykkelvegen bør trekkes 5 m tilbake i kryssområdet slik at en innsvingende bil kan stoppe mellom primærvegen og gang- og sykkelveg/ sykkelveg.
D.2.3 Siktkrav
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Stoppsikt for syklende skal være i henhold til Figur D.27.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Ved fall over 5 % skal stoppsikt for -5 % benyttes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2015 – [til dato]
I stigning skal stoppsikt for stigningsgrad 0% benyttes.
D.2.4 Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg/avkjørsel
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg eller avkjørsel skal være i henhold til Figur D.28 eller Figur D.29.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Dersom gang- og sykkelvegen/sykkelvegen har et fall på mer enn 3 % bør siktlengden økes inn i gang- og sykkelvegen/sykkelvegen fra 8 til 10 meter i den ene retningen.
D.2.5 Sikt mellom to kryssende gang- og sykkelveger eller sykkelveger
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Sikt mellom to kryssende uregulerte gang- og sykkelveger eller sykkelveger skal være i henhold til Figur D.30.
D.2.6 Sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Sykling mot kjøreretningen kan tillates i envegsregulerte gater med fartsgrense ≤ 40 km/t.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
Løsningen kan etableres med eller uten sykkelfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Sykkelfelt bør etableres dersom ÅDT > 4 000 (ensidig for motstrøms sykkeltrafikk eller tosidig).
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Det bør ikke tillates sykling mot envegregulering i gater med ÅDT ≥ 15 000.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2015 – [til dato]
Parkering bør ikke tillates på venstre side i bilens kjøreretning i gater uten sykkelfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Dersom sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater etableres som er en del av et hovednett for sykkel, bør det være tosidig sykkelfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Gatebredden mellom kantstein uten sykkelfelt bør være minimum 4 m
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Gatebredden med ensidig sykkelfelt (for motstrøms sykkeltrafikk) bør være minimum 5 m (3,5 m kjørefelt og 1,5 m sykkelfelt)
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Gatebredden med tosidig sykkelfelt bør være minimum 6,5 m (3,5 m kjørefelt og to sykkelfelt på minimum 1,5 m)
D.2.7 Gang- og sykkeltrafikk i tunnel
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Det skal fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles. På strekninger der vegen går i tunnel etableres et tilbud til gående og syklende utenom tunnelen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2015 – [til dato]
Der det ikke er mulig å etablere et tilbud til gående og syklende utenom tunnelen bør det etableres et tilbud gjennom tunnelen dersom det er mer enn 25 gående og syklende i døgnet (sommerdøgn) i prognoseåret.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2016 – [til dato]
Alternativt kan gang- og sykkeltrafikken avvikles i egen tunnel.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Der separat gang- og sykkelveg føres i egen tunnel, skal tunnelprofil T4 brukes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
I tunneler med lengde < 500 m bør løsninger for gående og syklende være som for vegen for øvrig.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2014 – [til dato]
I tunneler med lengde < 500 m og ÅDT > 4 000 bør det være fysisk skille mellom gående/syklende og den øvrige trafikken når gang-/sykkelpotensialet er mer enn 25 i et sommerdøgn.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Gang- og sykkeltrafikk i tunneler lengre enn 2 km skal godkjennes av vegmyndighet.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Det skal ikke være gående og syklende i tunneler med fartsgrense ≥ 90 km/t
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Det skal ikke være gående og syklende i tunneler med ÅDT > 6 000 og tunnellengde >2 km
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
I tunneler med gang- og sykkelveg adskilt med rekkverk skal rekkverket opphøre forbi nisjer, samt 30 meter før og etter nisja.
D.2.8 Gangfelt og ledegjerder
D.2.8.1 Gangfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Gangfelt skal utformes som ordinært oppmerket gangfelt eller som opphøyd gangfelt. Gangfelt plasseres der det er naturlig for gående å krysse.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2014 – [til dato]
Gangfeltet bør enten ligge 1 - 2 m (L) fra kantstein til den gaten som går parallelt med gangfeltet, eller 5 m (L) fra denne.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
I boligområder med 30 km/t bør det ikke være gangfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
I sentrumsområder med fartsgrense 30 km/t bør gangfelt anlegges i konsentrerte kryssingspunkter med mange kryssende fotgjengere i dimensjonerende time (flere enn 40) eller betydelig trafikkmengde (ÅDT større enn 8000).
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2015 – [til dato]
Ved fartsgrense 40 og 50 km/t bør gangfelt etableres dersom antall fotgjengere > 20 og antall kjøretøy > 200 i dimensjonerende time
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Ved fartsgrense 40 og 50 km/t bør gangfelt etableres dersom antall fotgjengere > 10 og antall kjøretøy > 800 i dimensjonerende time
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
På steder hvor det ikke er gangfelt kan det anlegges en tilrettelagt kryssing.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Gangfelt på strekninger med fartsgrense 60 km/t skal signalreguleres.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Gangfelt skal ikke anlegges ved fartsgrense > 60 km/t.
D.2.8.2 Ledegjerder
Hensikten med ledegjerder er å lede gående mot ønskede kryssingssteder og hindre at personer tråkker ut i kjørebanen når det blir trangt på fortau eller ventearealer.
Ledegjerder brukes kun der uønsket kryssing medfører høy ulykkesrisiko. Ledegjerder kan være aktuelt i kryss, kvartaler eller ved holdeplasser der man ønsker å holde høy fremkommelighet for kollektiv- eller biltrafikk, og denne trafikken hindres av gående som krysser utenfor gangfeltene.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Ledegjerder kan føres 20-30m til hver side ved gangfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Ledegjerder kan plasseres minimum 2m fra husvegg eller annet fast hinder og 0,4 m fra visflaten på kantstein.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2015 – [til dato]
Ledegjerders høyde kan være 0,8-1,1 m
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Ved bruk av ledegjerder ved saksede gangfelt kan med fordel saksingen gå fra venstre mot høyre, slik at den gående ser mot møtende kjøretøy.
D.3 Holdeplasser for buss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
Holdeplasser skal utformes som kantstopp eller busslomme (med eller uten trafikkdeler).
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
I bygater og tettbygde strøk kan holdeplass utformes som kantstopp eller busslomme.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Busslomme bør anlegges ved:
- Fartsgrense 50 km/t ved skoler og institusjoner
- Holdeplasser som har knutepunktfunksjon der bussene kan ha reguleringstid eller lang oppholdstid
- Linjer med 30 busser eller mer i dimensjonerende time.
D.3.0.3 Plattform og venteareal
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Plattformen bør være minimum 2,7 meter bred,
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Plattformen bør ha en sklisikker og jevn overflate med nivåforskjeller mindre enn 2 cm.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Det skal være minimum 2 m fri passasje på plattform.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Plattform med midtstilt kollektivfelt skal ha ledegjerder mot kjørefelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Plattform med midtstilt kollektivfelt bør være minst 3 m bred.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2014 – [til dato]
Plattform med midtstilt kollektivfelt bør ha en sikkerhetsavstand på minimum 0,4 m mellom installasjoner i bakkant av plattform (leskur og gjerder) og kjøreveg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Det bør være resulterende fall på minimum 2 % på ventearealet
D.3.1 Plassering av holdeplasser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
Holdeplasser anbefales plassert etter kryss. Dersom bussen svinger av på en sekundærveg, bør holdeplasser plasseres i sekundærvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
I tilknytning til planskilte kryss bør busslommer langs primærvegen unngås.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
I stedet bør holdeplassene plasseres på rampene nær sekundærvegen slik at bussene benytter av- og påkjøringsrampene som øvrig trafikk.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Det bør sikres at bussen har sikt bakover i en lengde lik stoppsikt ved utkjøring fra holdeplass.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Holdeplass bør plasseres slik at bussen har klaring på minst 5 m foran et gangfelt eller minst 1 m etter et gangfelt (bussens bakpart).
D.3.2 Kantstopp
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Kantstopp for buss med venteareal bør utformes slik det fremgår av Figur D.35. Ved kantstopp anlegges venteareal slik at passasjerene kan vente utenfor kjørebanen.
D.3.3 Utforming av busslomme
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
[Tomt]
D.3.3.2 Utforming av busslomme ved bygging av ny veg
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Busslommer uten trafikkdeler bør utformes slik det fremgår av Figur D.36 og Tabell D.10.
Fartsgrense [km/t] | Innkjøringslengde A | Lengde oppstillingsplass | Utkjøringslengde B | R1 | R2 | Bredde på busslomme |
|---|---|---|---|---|---|---|
| <80 | 20 | nx20 + 10 | 20 | 20 | 20 | 3 |
| ≥ 80 | 25 | nx20 + 10 | 20 | 40 | 40 | 3,25 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Busslomme med trafikkdeler bør utformes slik det fremgår av Figur D.37.
Fartsgrense [km/t] | Innkjøringslengde A | Lengde oppstillingsplass | Utkjøringslengde B | R1 | R2 | Bredde på busslomme |
|---|---|---|---|---|---|---|
| <80 | 20 | nx20 + 10 | 20 | 20 | 20 | 3 |
| ≥ 80 | 25 | nx20 + 10 | 20 | 40 | 40 | 3,25 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2014 – [til dato]
Busslomme med trafikkdeler bør ha 4 m bredde av driftshensyn. Verdien for R1 og R2 er gitt i tabell D.10.
Fartsgrense [km/t] | Innkjøringslengde A | Lengde oppstillingsplass | Utkjøringslengde B | R1 | R2 | Bredde på busslomme |
|---|---|---|---|---|---|---|
| <80 | 20 | nx20 + 10 | 20 | 20 | 20 | 3 |
| ≥ 80 | 25 | nx20 + 10 | 20 | 40 | 40 | 3,25 |
D.3.3.6 Utforming av busslomme ved utbedringsstandard
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Ved utbedring av veger bør busslommer utformes som vist i Figur D.38 og Tabell D.11, eller som vist i figur D.36 og tabell D.10.
Fartsgrense [km/t] | Innkjøringslengde A | Lengde oppstillingsplass | Utkjøringslengde B | R1 | R2 | Bredde på busslomme |
|---|---|---|---|---|---|---|
| <80 | 20 | nx20 + 10 | 20 | 20 | 20 | 3 |
| ≥ 80 | 25 | nx20 + 10 | 20 | 40 | 40 | 3,25 |
Fartsgrense [km/t] | Innkjøringslengde | Lengde oppstillingsplass | Utkjøringslengde | R1 | R2 | Bredde på busslomme |
|---|---|---|---|---|---|---|
| ≥ 80 | 17 | nx20 | 17 | 20 | 20 | 3 |
D.4 Kantstein
Kantstein brukes for å avgrense trafikkområder og lede overflatevann. Kantstein kan også fungere som ledelinjer for blinde og svaksynte.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Avvisende kantstein bør brukes mot fortau eller andre arealer som ønskes beskyttet mot biltrafikk.
D.4.1 Fortau
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Kantstein mellom kjørebane og fortau har som hensikt å virke avvisende på kjøretøy og bør ha avvisende kantsteinsvis på minimum 12 cm ved fartsgrense ≥ 50 km/t.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Ved fartsgrense ≤ 40 km/t bør kantsteinsvis være minimum 10 cm.
D.4.2 Trafikkdeler
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Trafikkdelere for eksempel brukt i forbindelse med gangfelt, sykkelveg, passasjer og lignende bør har samme kantsteinsvis som øvrig kantstein brukt mot fortau i gateanlegget.
D.4.3 Gangfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
Kantstein mellom kjørebane og fortau skal nedrampes ved gangfelt. Dette gjelder ikke ved opphøyd gangfelt eller kryssområde.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Kantstein ved gangfelt kan ha nedramping med helning 1:12 eller slakere.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Kantstein i overgang mot gangfeltet (bunn av nedrampingen) bør ha 2 cm vis.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Flatt areal i bakkant av nedrampet kantstein bør være minimum 1,2 m.
D.4.4 Sykkelveg med fortau
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Kantstein mellom sykkelveg og fortau skal være ikke-avvisende.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Ikke-avvisende kantstein kan utformes med skrått eller avrundet hjørne og som gir en høydeforskjell mellom fortau og sykkelveg på 2-4 cm.
D.4.5 Sykkelveg og kryssing av sideveg eller avkjørsel
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Gang- og /eller sykkelveg som krysser en veg bør markeres med nedsenket kantstein med vis på 2 cm.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Gang- og/eller sykkelveg som er tilrettelagt med forkjørsregulering bør ikke ha nivåforskjell mellom sykkelveg og veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2014 – [til dato]
Gang- og/eller sykkelveg som krysser en avkjørsel bør ikke ha kantstein mellom sykkelveg og avkjørsel.
D.4.6 Holdeplasser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Ved kantstopp bør det etableres avvisende kantstein med vis på 18 cm i hele plattformens lengde.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2015 – [til dato]
I busslomme bør det etableres avvisende kantstein med vis på 16-18 cm i oppstillingsplassens lengde.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Ved busslomme med utbedringsstandard bør de første 8 m etableres med avvisende kantstein med 12 cm høyde.
D.4.7 Avkjørsel
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Der gaten har langsgående kantstein, bør nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Kantsteinsvis i overgang mot kjørebanen bør maksimalt være 2 cm.
D.4.8 Rundkjøring
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Overkjørbart areal i rundkjøring kan utformes med ikke-avvisende kantstein med maksimalt 4 cm vis.
D.5 Forbikjøring
Krav til forbikjøring oppnås ved tilstrekkelig forbikjøringssikt eller ved egne forbikjøringsfelt.
D.5.1 Krav til forbikjøring
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
Forbikjøring på nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger med 2 felt bør sikres i henhold til hhv Tabell D.12 og Tabell D.13. Kravene gjelder for hver kjøreretning. Disse kravene gjelder ikke i tunnel.
ÅDT | Ny veg | Utbedring |
|---|---|---|
| < 6000 | Minst 2 forbikjøringsmuligheter pr. 10 km | Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km |
| 6000 - 10000 | Minst 1 forbikjøringsfelt pr. 10 km | - |
| 10000 - 12000 | Minst 2 forbikjøringsfelt pr. 10 km | - |
ÅDT | Ny veg | Utbedring |
|---|---|---|
| < 500 | Ingen krav | Ingen krav |
| 500 - 1500 | Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km | Ingen krav |
| 1500 - 4000 | Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km | Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Forbikjøringsfelt kan med fordel legges i stigninger.
D.5.2 Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2015 – [til dato]
For 2-feltsveg med midtrekkverk utformes forbikjøringsfeltene med profil som vist i Figur C.3. Forbikjøringsfelt skal ha en lengde på minst 800 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
I tillegg kan det etableres overgangsstrekninger med lengde 100m mellom forbikjøringsfelt og ordinært vegprofil.
D.5.3 Forbikjøringsfelt i stigning
For å ivareta hensynet til jevnt fartsnivå, er det viktig å vurdere behov for egne forbikjøringsfelt på strekninger hvor fartsdifferansen mellom tunge og lette kjøretøy kan bli for stor.
Forbikjøringsfelt i stigning vurderes i sammenheng med krav til forbikjøringsmulighet på flat veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
For 2-feltsveger og i tunneller bør forbikjøringsfelt anlegges i stigninger der følgende to kriterier er oppfylt:
- ÅDT > 4 000
- Stigningen er så lang og bratt at det blir stor fartsdifferanse mellom tunge og lette kjøretøy
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Når fartsdifferansen mellom lette og tunge kjøretøy er ≥ 15 km/t, bør det anlegges eget forbikjøringsfelt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
På vegstrekninger hvor antall tunge kjøretøy pr. døgn er < 400 kan fartsdifferanse inntil 20 km/t aksepteres før forbikjøringsfelt etableres.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Forbikjøringsfeltet bør avsluttes der fartsdifferansen er 10 km/t.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
På vegstrekninger hvor antall tunge kjøretøy pr. døgn er < 400 kan forbikjøringsfeltet avsluttes der fartsdifferansen mellom tunge og lette kjøretøy er 15 km/t.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
I stigninger med positiv stigningsgrad skal det benyttes en regnemodell for beregning av forbikjøringsfeltets lengde. Link til regnemodell er gitt i håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger [12].
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Forbikjøringsfelt i stigning skal ha full bredde senest i det punkt hvor dimensjonerende fartsdifferanse er nådd. Forbikjøringsfeltet avsluttes tidligst i det punkt hvor fartsdifferansen mellom lette og tunge kjøretøy faller under gitt grenseverdi.
D.6 Belysning
Veg- og gatebelysning etableres primært for å redusere ulykkesrisikoen i mørke.
Nærmere beskrivelse av belysningstekniske krav er gitt håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning.
D.6.1 Etablering av belysningsanlegg
I boligområder med liten trafikk og lavt fartsnivå er også hensynet til sosiale funksjoner, trivsel, tilgjengelighet og allmenn sikkerhet viktig.
Vegbelysning anbefales når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Gater bør ha belysning.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2015 – [til dato]
Krav om belysning er gitt for hver dimensjoneringsklasse.
I tillegg skal følgende punkter/ steder belyses for å redusere ulykkesrisikoen i mørke:
- gangfelt
- kryssende gang-og /eller sykkelveger
- kryss med fysisk kanalisering i hovedvegen
- rundkjøringer
- manuelle bomstasjoner
- ferjeleier
- etablerte viltkryssinger i plan med vegen, som for eksempel åpninger i et viltgjerde; underganger
- korte strekninger (< 500 m) mellom belyste strekninger, for å få sammenheng i belysningen
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Følgende veger bør belyses:
- veger med parallelført gang- og/eller sykkelveg
- gang- og/eller sykkelveger som ikke følger hovedvegen
- planskilte eller oppmerkede kanaliserte kryss med stor kompleksitet
- strekninger med mye kryssende vilt og viltkryssinger i plan
- bruer med lengde ≥ 100 m uten fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikk
- kjettingplasser og kontrollplasser
D.6.2 Belysningsklasser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Der vegbelysning etableres skal belysningsklassene i M-serien benyttes på veger og gater med fartsgrense 40 km/t eller høyere, se Tabell D.14.
Klasse | Kjørebanens luminans Tørr tilstand Lm i cd/M2 (minimum opprettholdt nivå) | Kjørebanens luminans Tørr tilstand U0 (minimum) | Kjørebanens luminans Tørr tilstand U1 (minimum) | Kjørebanens luminans Våt tilstand U0w (minimum) | Synsnedsettende blending Tørr tilstand Fti i % (maksimum) | Belysning av omgivelsene Rei (minimum) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| M1 | 2,00 | 0,40 | 0,70 | 0,15 | 10 | 0,35 |
| M2 | 1,50 | 0,40 | 0,70 | 0,15 | 10 | 0,35 |
| M3 | 1,00 | 0,40 | 0,60 | 0,15 | 15 | 0,30 |
| M4 | 0,75 | 0,40 | 0,60 | 0,15 | 15 | 0,30 |
| M5 | 0,50 | 0,35 | 0,40 | 0,15 | 15 | 0,30 |
1) Den langsgående jevnheten (Ul) gir et måltall på oppfattelsen av et gjentatt mønster av mørke og lyse felter på veioverflaten i lengderetningen og er slik sett bare relevant for lengre uavbrutte veistrekninger og bør følgelig bare benyttes i disse tilfellene. Verdiene i kolonnen er å anse som minimums anbefalte verdier for den respektive belysningsklassen, men kravet kan økes hvis spesielle hensyn med tanke på veiutforming eller nærmere behovsanalyse skulle tilsi det.
2) Dette er det eneste kriteriet som er referert til våt vei, og er et krav som kommer i tillegg til jevnhet på våt vei.
3) Verdiene fastsatt i kolonne for fTI er å anse som maksimum tillatte for den respektive belysningsklassen.
4) Dette kriteriet skal benyttes i de tilfeller hvor det ikke er noen trafikkområder med egne belysningsanlegg direkte tilstøtende den aktuelle belyste veien. Dette kriteriet benyttes bare der hvor det ikke er noe tilstøtende trafikkareal med egne krav (f eks fortau)
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Belysningsklassene i C-serien skal brukes i konfliktområder og for gater/ veger med fartsgrense 30 km/t, se Tabell D.15.
Klasse | Horisontal belysningsstyrke Em i lux (minimum opprettholdt) | Horisontal belysningsstyrke U0 (minimum) |
|---|---|---|
| C0 | 50 | 0,4 |
| C1 | 30 | 0,4 |
| C2 | 20 | 0,4 |
| C3 | 15 | 0,4 |
| C4 | 10 | 0,4 |
| C5 | 7,5 | 0,4 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Det kan vurderes å gå opp en belysningsklasse i følgende områder: i konfliktområder, som gangfelt og viktige og kompliserte kryss; på strekninger med vanskelige trafikkforhold; på strekninger med mange myke trafikanter eller forstyrrende lys fra omgivelsene;
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Det bør ikke være større forskjell enn to relevante belysningsklasser mellom tilstøtende områder.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Belysningen bør dimmes i tidsrom hvor det er mindre belysningsbehov (for eksempel om natten), med mindre levetidskostnadsanalyser (LCC-analyser) viser at det ikke er lønnsomt å installere et dimbart anlegg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2015 – [til dato]
Belysningsklassene i P-serien kan brukes for fortau, gangveger, gang- og sykkelveger og andre områder som ligger separat eller langs en kjørebane eller på parkeringsplasser. Belysningsstyrken beregnes horisontalt.
Klasse | Horisontal belysningsstyrke Em [lux] (minimum opprettholdt) | Horisontal belysningsstyrke Emin [lux] (opprettholdt) | Tilleggskrav til vertikal belysningsstyrke hvis relevant Ev,min [lux] (opprettholdt) | Tilleggskrav til vertikal belysningsstyrke hvis relevant Esc,min [lux] (opprettholdt) |
|---|---|---|---|---|
| P1 | 15 | 3,00 | 5,0 | 5,0 |
| P2 | 10 | 2,00 | 3,0 | 2,0 |
| P3 | 7,5 | 1,50 | 2,5 | 1,5 |
| P4 | 5 | 1,00 | 1,5 | 1,0 |
| P5 | 3 | 0,60 | 1,0 | 0,6 |
| P6 | 2 | 0,40 | 0,6 | 0,2 |
1) For sikre god jevnhet skal den beregnede verdien for Em ikke overstige 1,5 ganger tabellverdien av Em. Kravet gjelder for hver klasse.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
I P-klassene skal gjennomsnittlig belysningsstyrke (Em) og minimum belysningsstyrke (Emin) være i henhold til Tabell D.16.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2015 – [til dato]
For alle belysningssituasjoner skal det utføres lysberegninger i henhold til NS-EN 13201-3 Vegbelysning – Del 3: Beregning av ytelse.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Kravene til luminans og belysningsstyrke i tabellene er gitt til opprettholdt nivå over anleggets levetid. Vedlikeholdsfaktoren som inngår i lysberegningene skal ikke settes høyere enn 0,80.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2015 – [til dato]
Et lysanlegg skal ikke startes eller avsluttes på trafikkmessige farlige punkter som for eksempel like før et vegkryss, gangfelt, skarp sving, bakketopp eller tunnel.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Det skal benyttes overgangssoner for klasse M1, M2 og for tilsvarende C-klasser ved avslutning mot ubelyst veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Overgangssonen bør ha et luminansnivå på minimum 0,5 cd/m2 og en utstrekning lik stoppsikt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Lyspunkthøyden, masteavstanden og armaturens avskjerming bør beholdes uforandret.
D.6.3 Valg av belysningsklasse
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Belysningsklasse skal velges i henhold til i Tabell D.18.
ÅDT < 1500 | ÅDT 1500 - 6000 | ÅDT > 6000 | |
|---|---|---|---|
| Veg med rekkverk i midtdeler | - | M3 | M3 |
| Veg/gater med fartsgrense ≥ 40 km/t | M4 | M3 | M2 |
| Veg/gater med fartsgrense 30 km/t | - | C3 | C3 |
D.6.3.2 Belysning av områder og kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
C-klassene kan benyttes for valg av belysningsklasse i kryss med egne svingefelt, rundkjøringer, fergeleier, bomstasjoner og eventuelt andre trafikale områder der det er nødvendig med belysning.
Belysningsklasse | Vegkryss | Adkomstveger | Fergeleie | Bomstasjoner, tollstasjoner, kontrollstasjoner, mv | Bussterminaler, parkeringsplasser, torg, lommer, mv | Gangtuneller |
|---|---|---|---|---|---|---|
| C0 | - | - | Oppstillingsplass med billettsalg | Manuelt betjeningsområde | - | - |
| C1 | M1 er valgt for hovedveg | - | Fergeleie / kaiområde | Automatisk betjeningsområde | - | - |
| C2 | M2 er valgt for hovedveg | Som alternativ til M4 | - | - | Bussterminaler | - |
| C3 | M3 er valgt for hovedveg | Som alternativ til M5 | Oppstillingsplass og kjøreområde | Oppstillingsplass og inn- og utkjøringsområde | Busslommer belyst veg | Dag2) |
| C4 | M4 er valgt for hovedveg | - | - | Kjettingplasser | Viltkryssinger i plan | - |
| C5 | - | - | - | - | Parkerings- plasser 3) Åpne plasser og torg 4) | Natt |
| Blendingsklasse | - | - | - | - | Rasteplasser busslomme ubelyst veg | D6 |
| Avskjermingsklasse | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. |
1) Vegkryss skal ha samme belysningsnivå som hovedvegen, men for viktige og kompliserte kryss anbefales det å gå opp en belysningsklasse
2) Gjelder kun lange tunneler hvor dagslyset ikke slipper tilstrekkelig inn og hvor det er mange gående og syklende. Ved få gående og syklende brukes C3
3) C3 kan velges ved stor trafikk i mørket eller ved store krav til sikkerhet. C5 kan velges der det er mindre behov for belysning
4) C5 kan velges der omgivelsenes belysningsnivå er lavt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Belysningsklassene vist i Tabell D.19 skal benyttes for områder og kryss.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
C-klassene kan også benyttes for adkomstveger.
Belysningsklasse | Vegkryss | Adkomstveger | Fergeleie | Bomstasjoner, tollstasjoner, kontrollstasjoner, mv | Bussterminaler, parkeringsplasser, torg, lommer, mv | Gangtuneller |
|---|---|---|---|---|---|---|
| C0 | - | - | Oppstillingsplass med billettsalg | Manuelt betjeningsområde | - | - |
| C1 | M1 er valgt for hovedveg | - | Fergeleie / kaiområde | Automatisk betjeningsområde | - | - |
| C2 | M2 er valgt for hovedveg | Som alternativ til M4 | - | - | Bussterminaler | - |
| C3 | M3 er valgt for hovedveg | Som alternativ til M5 | Oppstillingsplass og kjøreområde | Oppstillingsplass og inn- og utkjøringsområde | Busslommer belyst veg | Dag2) |
| C4 | M4 er valgt for hovedveg | - | - | Kjettingplasser | Viltkryssinger i plan | - |
| C5 | - | - | - | - | Parkerings- plasser 3) Åpne plasser og torg 4) | Natt |
| Blendingsklasse | - | - | - | - | Rasteplasser busslomme ubelyst veg | D6 |
| Avskjermingsklasse | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. | I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredsstille G6. |
1) Vegkryss skal ha samme belysningsnivå som hovedvegen, men for viktige og kompliserte kryss anbefales det å gå opp en belysningsklasse
2) Gjelder kun lange tunneler hvor dagslyset ikke slipper tilstrekkelig inn og hvor det er mange gående og syklende. Ved få gående og syklende brukes C3
3) C3 kan velges ved stor trafikk i mørket eller ved store krav til sikkerhet. C5 kan velges der det er mindre behov for belysning
4) C5 kan velges der omgivelsenes belysningsnivå er lavt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Belysningsklassene vist i Tabell D.19 skal benyttes for områder og kryss.
D.6.3.6 Vegkryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Vegkryss skal være fullverdig belyst i en avstand som tilsvarer stoppsikten (målt fra midten av krysset).
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
I kanaliserte vegkryss skal den fullverdige belysningen i innkjøringsfeltene strekke seg til enden av kanaliseringen dersom denne er lengre enn stoppsikten.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2014 – [til dato]
Ved kanaliserte kryss på ubelyst veg skal det være overgangssoner når luminansnivået i krysset er i klasse M1og M2.
D.6.3.10 Belysning av sideveger, avkjørsler, busslommer når hovedveg er ubelyst
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.5 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Belysningsklasse C5 skal benyttes. Sterkere belysning kan føre til økt ulykkesrisiko på hovedvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Belysningen skal rettes slik at den ikke virker blendende eller synsnedsettende for trafikantene på hovedvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Armatur nærmest hovedvegen skal tilfredsstille avskjermingsklasse G6 eller blendingsklasse D6.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Sideveger bør ikke belyses helt frem mot ubelyst hovedveg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Hvis det likevel anlegges skal:
- sidevegen ha en overgangssone i belysningsklasse M5. Eventuelt kan krysset på hovedvegen belyses;
- første lyspunkt plasseres minimum 15 m fra kantlinjen på hovedvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Avkjørsler på ubelyst veg skal ikke belyses særskilt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Når spesielle hensyn tilsier at en avkjørsel belyses skal:
- lysarmaturen plasseres slik at kravene til maksimal blending fra sidelysanlegg tilfredsstilles.
- første lyspunkt plasseres minimum 15 m fra kantlinjen på hovedvegen.
D.6.3.15 Belysning av gang- og/eller sykkelveger
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Belysningsnivået på gang- og/eller sykkelvegen skal ikke ligge mer enn to belysningsklasser under hovedvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2015 – [til dato]
Ved liten og middels gang- og/eller sykkeltrafikk skal belysningsklasse P4 benyttes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Ved stor gang- og/eller sykkeltrafikk og i sentrumsområder skal belysningsklasse P2 benyttes.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Underganger skal belyses etter belysningsklasse C. I underganger beregnet kun for gående benyttes belysningsklasse C4. I underganger beregnet for gående-og syklende vurderes det behov for belysningsklasse som gir høyere belysningsnivå.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2014 – [til dato]
Ved lave lyspunkthøyder skal det benyttes armaturer som tilfredstiller blendingsklasse D6 .
D.6.3.21 Belysning av gangfelt
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Gangfelt bør belyses etter ett av de to prinsippene, intensivbelysning eller forsterket belysning.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Lysinstallasjon for gangfelt skal ikke slås av i mørke,
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Lysinstallasjon for gangfelt kan vurderes nedregulert sammen med tilstøtende vegbelysning så lenge den relative forskjellen mellom de to installasjonene opprettholdes.
D.6.3.24 Intensivbelysning
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Det skal benyttes hvitt lys med god fargegjengivelse, Ra > 70 og fargetemperatur maksimum 4000 K.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Minste vertikale belysningsstyrke (det mørkeste punktet) i et 2 m høyt plan midt i gangfeltet, på tvers av vegen, skal være minst 20 lux i kjørefelt som går mot gangfeltet og minst 10 lux i kjørefelt i motsatt retning.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Minste horisontale belysningsstyrke i gangfeltet skal være minst 80 lux.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
Et område på hver side av gangfeltet, der fotgjengerne kommer gående eller blir stående å vente, må også være godt belyst. På høyre side i kjøreretningen skal minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan i 3 m forlengelse av gangfeltet være minst 10 lux.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
På tilstøtende vegstrekning før og etter gangfeltet skal gjennomsnittlig luminansnivå på kjørebanen være minst 1,00 cd/m²
D.6.4 Blending
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2015 – [til dato]
Vegbelysningen skal ha en slik utforming at den ikke blender trafikantene, og det må utføres blendingskontroll for enhver belysningssituasjon.
Klasse | Kjørebanens luminans Tørr tilstand Lm i cd/M2 (minimum opprettholdt nivå) | Kjørebanens luminans Tørr tilstand U0 (minimum) | Kjørebanens luminans Tørr tilstand U1 (minimum) | Kjørebanens luminans Våt tilstand U0w (minimum) | Synsnedsettende blending Tørr tilstand Fti i % (maksimum) | Belysning av omgivelsene Rei (minimum) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| M1 | 2,00 | 0,40 | 0,70 | 0,15 | 10 | 0,35 |
| M2 | 1,50 | 0,40 | 0,70 | 0,15 | 10 | 0,35 |
| M3 | 1,00 | 0,40 | 0,60 | 0,15 | 15 | 0,30 |
| M4 | 0,75 | 0,40 | 0,60 | 0,15 | 15 | 0,30 |
| M5 | 0,50 | 0,35 | 0,40 | 0,15 | 15 | 0,30 |
1) Den langsgående jevnheten (Ul) gir et måltall på oppfattelsen av et gjentatt mønster av mørke og lyse felter på veioverflaten i lengderetningen og er slik sett bare relevant for lengre uavbrutte veistrekninger og bør følgelig bare benyttes i disse tilfellene. Verdiene i kolonnen er å anse som minimums anbefalte verdier for den respektive belysningsklassen, men kravet kan økes hvis spesielle hensyn med tanke på veiutforming eller nærmere behovsanalyse skulle tilsi det.
2) Dette er det eneste kriteriet som er referert til våt vei, og er et krav som kommer i tillegg til jevnhet på våt vei.
3) Verdiene fastsatt i kolonne for fTI er å anse som maksimum tillatte for den respektive belysningsklassen.
4) Dette kriteriet skal benyttes i de tilfeller hvor det ikke er noen trafikkområder med egne belysningsanlegg direkte tilstøtende den aktuelle belyste veien. Dette kriteriet benyttes bare der hvor det ikke er noe tilstøtende trafikkareal med egne krav (f eks fortau)
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
På gjennomgående veger og i konfliktområder på en gjennomgående veg skal blendingskontrollen utføres ved beregning av fTI i samsvar med NS-EN 13201-3. Kontrollmåling av fTI utføres i samsvar med NS-EN 13201-4. Krav til maksimum fTI er gitt i Tabell D.14. I konfliktområder hvor det ikke er mulig å beregne TI og på gang- og sykkelveger benyttes andre mål for blending.
D.7 Parkering
D.7.1 Parkering for personbiler
D.7.1.1 Kantparkering
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Langsgående kantparkering bør utformes som vist i Figur D.41 eller Figur D.42.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2017 – [til dato]
Hvis det er mer enn 3 plasser, bør det settes av 1,5 - 2 m til manøvreringsareal for annenhver plass.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Kombinasjon sykkelfelt og kantparkering anbefales ikke. Dersom kombinasjonen likevel benyttes bør følgende forutsettes:
- fartsgrense 30 eller 40 km/t og ÅDT < 8 000
- sykkelfeltet utvides med 0,25 m
- en sikkerhetssone på minimum 0,5 m etableres mellom parkeringsarealet og sykkelfeltet
D.7.1.7 Parkeringsplasser
90° parkering gir som oftest mest effektiv plassutnyttelse (lavest brutto arealbruk pr bilplass), men vinkelen vil være avhengig av hvilken effektiv radbredde som er mulig.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Bredden på parkeringsfelt for personbil bør være 2,5 m når kjøretøy parkerer ved siden av hverandre.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
I Tabell D.20 vises også mål for bredde 2,3 og 2,4 m. Disse verdiene kan benyttes i forbindelse med vedlikehold av eksisterende anlegg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Smale bredder bør ikke brukes der det er vegger, søyler eller andre hindre over kantsteinshøyde.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Lengden på parkeringsfeltet bør være 5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Parkeringsplasser bør dimensjoneres som det fremgår av Figur D.42 og Tabell D.20.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2015 – [til dato]
Parkeringsplasser bør ha et resulterende fall på minst 2% for å sikre vannavrenning.
D.7.2 Parkering for forflytningshemmede
Plasser reservert for forflytningshemmede anbefales lokalisert nært målpunkt/hovedinngang og utformes slik at rullestolbrukere lett kan komme inn og ut av kjøretøyet og videre inn mot målpunktet. Antallet vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Parkeringsplassene for forlytningshemmede bør være minst 4,5 x 6 m.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.7.3 Kantparkering for busser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Langsgående parkering for buss bør utformes som vist i Figur D.43. Hvis det er mer enn 3 plasser, anbefales 5 m til manøvreringsareal for annenhver plass.
D.7.4 Sykkelparkering
Det anbefales å tilrettelegge for sykkelparkering i tilknytning til hovednettet for syklende.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Sykkelparkering kan enten være vinkelrett parkering eller skråparkering. Ulike typer skråparkering er mer arealeffektivt enn vinkelrett parkering.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Parkeringsarealet bør utformes som vist i Figur D.45 eller Figur D.46.
D.8 Sideanlegg
Sideanleggene anlegges for å ivareta trafikantenes behov for stopp, rast og hvile. Politiet, Statens vegvesen eller andre myndigheter kan dessuten bruke sideanleggene til kontroll av trafikanter og kjøretøy.
Behov for sideanlegg kartlegges gjennom overordnede planer for lengre vegstrekninger eller vegnett.
Sideanlegg plasseres slik at inn- og utkjøring kan skje på en trygg måte uten at den øvrige trafikken blir forstyrret.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Sideanlegg som kan bli benyttet som landingsplass for luftambulanse skal ikke plasseres slik at de er i konflikt med overliggende kraftlinjer.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Tosidige sideanlegg kan anlegges:
- på motorveger og avkjørselsfrie veger
- der sikten og trafikken er slik at venstresving er trafikkfarlig
- på veger med fartsgrense 90 km/t eller høyere
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2014 – [til dato]
Det anlegget som betjener kjøreretningen, bør komme før anlegget som betjener motsatt retning.
D.8.1 Serviceanlegg
Med serviceanlegg menes sideanlegg med servicetilbud til trafikantene. For å bli kategorisert som serviceanlegg, kreves det at anlegget enten har drivstoffsalg eller innendørs serveringstilbud.
Nær store byer og tettsteder anbefales større serviceanlegg med tilbud for langtransportsjåfører. Anleggene dimensjoneres etter trafikkmengde og behov.
Døgnhvileplasser for tungtrafikken er omtalt i Håndbok V136 Døgnhvileplasser for tungtrafikken [21].
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2016 – [til dato]
Adkomst til serviceanlegg bør utformes og dimensjoneres for kjøretøytype VT eller MVT.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Serviceanlegg kan plasseres på frie vegstrekninger eller i tilknytning til kryss.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Serviceanlegg i kryssområder bør ha adkomst fra sekundærvegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Hvis det forventes mye lokal trafikk til serviceanlegget, bør det også være adkomst fra lokalvegnettet.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2017 – [til dato]
Serviceanlegg kan gis adkomst direkte fra motorveg eller motortrafikkveg når:
- avstand til kryss og antall kryss per kilometer vurderes som tilfredsstillende i henhold til vegnormalens krav
- det etableres fartsendringsfelt for av- og påkjøring i henhold til vegnormalens krav til kryss
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Serviceanlegg anlegges ofte i tilknytning til planskilte kryss og anbefales da plassert på utsiden av rampene. Både inn- og utkjøring til anlegget bør skje via en egen avkjørsel fra sekundærvegen eller en annen lokal veg utenom hovedkrysset.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
I ruterkryss kan det anlegges direkte innkjøring til serviceanlegget fra avkjøringsrampen, forutsatt at dette skjer minst 100 m fra start rampe.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2014 – [til dato]
I 3-armede rundkjøringer mellom rampe og sekundærveg kan serviceanlegget knyttes til rundkjøringen som en fjerde arm.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Avkjørselen bør i så fall utformes som en vegarm de siste 20 m inn mot rundkjøringen.
D.8.2 Rasteplasser
Rasteplasser er først og fremst aktuelle på hovedveger i spredt bebygde strøk og viktige turistveger prioriteres. Det anbefales at rasteplassen trekkes bort fra vegen.
D.8.3 Stopplomme
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.8 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2015 – [til dato]
På veger utenfor bebygd strøk skal det ikke legges til rette for parkering på vegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
I stedet bør det anlegges lommer for kortere stans eller nødstopp.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2016 – [til dato]
Stopplommer bør utformes som vist i Figur D.47.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Det bør sikres sikt bakover i en lengde lik stoppsikt ved utkjøring fra stopplomme.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Dersom lommene dimensjoneres for flere enn to kjøretøy, kan de også brukes til kontroller. Dette vurderes i sammenheng med behovet for kontrollplasser.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2017 – [til dato]
Ved utbedring kan bredden reduseres til 3,5 m.
D.8.4 Kjettingplasser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Kjettingplassene bør være minst 5 m brede og ha rekkverk eller trafikkdeler mot kjørevegen.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Kjettingplassene bør belyses.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Inn- og utkjøringslengder på kjettingplasser bør utformes som for stopplommer (Figur D.47).
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Lengden på kjettingplassen bør minst være 25 m, men lengden vurderes ut fra forventet antall kjøretøy som vil stoppe samtidig.
D.8.5 Kontrollplasser
Økt kontrollvirksomhet er et viktig tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvirksomheten krever egnede plasser på utvalgte steder.
Samlokalisering med rasteplasser er aktuelt noen steder, men det anbefales ikke å etablere faste kontrollstasjoner med egne bygg sammen med rasteplasser.
Kontrollplasser kan også plasseres i tilknytning til avkjøringsramper i toplanskryss. Arealbehov og lokalisering vurderes i samarbeid med lokale kontrollmyndigheter.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Det bør anlegges fysisk skille mellom kontrollplassen og kjørebanen når ÅDT er større enn 4 000.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Kontrollplassene bør belyses.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Kontrollplassene bør ha et gjennomgående kjørefelt for passering.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.5 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2015 – [til dato]
Kontrollplasser for tyngre kjøretøy bør tilrettelegges for bruk av mobile vekter. Disse krever et areal på minst 4 x 50 m med en helning mindre enn 2 % både for tverrfall og i lengderetning.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2017 – [til dato]
Kontrollplasser ved veger med ÅDT > 8 000 bør anlegges med akselerasjons- og retardasjonsfelt.
D.8.6 Snuplasser
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Snuplasser kan utformes etter Figur D.48 og Tabell D.21. Av hensyn til sikkerheten tilstrebes snuplasser som ikke medfører rygging av store kjøretøy.
Snuplass type | Dimensjonerende kjøretøy | R1 | R2 | R3 | R4 |
|---|---|---|---|---|---|
| A | Buss (B) | 13 | 4,5 | 15 | 10 |
| A | Vogntog (VT) | 13 | 3,5 | 20 | 15 |
| A | Modulvogntog (MVT) | 15 | 2,0 | 30 | 30 |
| B | Buss (B) | 13 | 5,0 | 10 | - |
| B | Vogntog (VT) | 13 | 3,5 | 20 | - |
| B | Modulvogntog (MVT) | 15 | 2,0 | 30 | - |
| C | Buss (B) | 13 | 5,0 | - | 12,5 |
| C | Vogntog (VT) | 13 | 3,0 | - | 20 |
| C | Modulvogntog (MVT) | 15 | 2,0 | - | 30 |
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Vendehammer for henholdsvis liten og stor lastebil kan utformes i henhold til Figur D.49 og D.50.
D.9 Varelevering
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.12 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Varelevering fra kjørebanen kan enten være ved stopp i kjørefelt, fra parkeringslomme eller fra egen vareleveringslomme.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.12 2015 – [til dato]
Varelevering utenfor egen lomme er hjemlet ved skilting, og anbefales regulert til perioder med lav trafikk. Det kan være aktuelt å tillate tidsbegrenset varelevering fra høyre kjørefelt på en 4-feltsgate i spesielle tilfeller.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Dersom vareleveringslomme ligger inntil sykkelfelt, bør bredden på lomma økes med 0,25 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
I gater er det ofte behov for oppstillingsplass for varelevering. Oppstillingsplassen for varelevering med lastebil langs kantstein kan være minimum 17 m lang og 3 m bred. Anbefalt maksimal stigning på oppstillingsplass er 4 %.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2017 – [til dato]
Lomme for varelevering bør utformes som vist i Figur D.52.
D.10 Bruer og tunneler
D.10.1 Overgang mellom veg og bru
Overgangssonen mellom bru og veg vies spesiell oppmerksomhet. Stigningsgrad samt horisontal- og vertikalkurvatur er viktige parametre som påvirker både trafikksikkerhet og estetikk.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.3 2018 – [til dato]
Veg på bru skal ha samme bredde som tilstøtende veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.2 2018 – [til dato]
Bredde på bruer på 2-felts veg uten midtrekkverk skal ikke være mindre enn 7,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Bredde mellom rekkverk på bruer på 1-felts veger skal være 6,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.1 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.10 2014 – [til dato]
Fortau eller gang- og/eller sykkelveg skal ha uendret bredde over bru.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Fortau skal minst være 2,5 m bredt.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.9 2017 – [til dato]
Gang- og/eller sykkelveg som er skilt fra kjørebanen med rekkverk, skal ha fri bredde mellom rekkverk på minimum 3 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Separat bru for gang-/sykkeltrafikk skal ha minimum fri bredde mellom rekkverkene på 3 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2015 – [til dato]
Linjeføringen inntil og over brua vurderes både med hensyn til trafikksikkerhet og estetikk. Minimumskravet til horisontalkurveradius skal økes med 50 % over brua. Dette kravet gjelder ikke for gang- og/eller sykkelbruer.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.8 2017 – [til dato]
Ulik varmekapasitet mellom veg og bru kan føre til is på brua mens vegen fortsatt er fuktig. Dette øker risikoen for redusert friksjon. Derfor kan stigningsgraden med fordel reduseres i forhold til maksimalkravet for veg.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Ved tverrfallsendringer eller breddeutvidelser helt eller delvis inne på brua, kan overgangslengdene økes i forhold til minimumskravene, for å unngå skjemmende knekk i rekkverkets linjeføring.
D.10.2 Overgang mellom veg og tunnel
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.7 2017 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2016 – [til dato]
Avstand fra tunnelåpning til midtpunktet av forkjørsregulerte T- og X- kryss skal være minst 2 ganger stoppsikt.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Avstand fra tunnelåpning til uregulerte kryss eller til vikelinje i rundkjøring, skal være minst lik stoppsikt.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2017 – [til dato]
Avstand fra slutt på akselerasjonsfelt til tunnelåpning skal være minst lik stoppsikt.
- Veiledning til kravetkeyboard_arrow_down
D.11 Vegetasjon
Vegetasjonen tilpasses sted, landskap og omgivelser. Det skilles mellom naturlik vegetasjon og bruk av parkmessig vegetasjon.
Prinsippene for vegetasjonsbruk avhenger om anlegget ligger i eller utenfor by og tettsted.
D.11.1 Vegetasjon i gater
Bruk av vegetasjon i by- og tettstedsgater krever god planlegging og prosjektering. Eksisterende trær anbefales bevart.
Utformingen av grøntanlegg og bruken av gatetrær forsterker urbane og kulturhistoriske kvaliteter.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.10 2017 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2015 – [til dato]
Minimum bredde for trafikkdeler med trær kan være 4 meter i midtdeler, men bredder ned til 2 - 2,5 meter kan aksepteres.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.1 2018 – [til dato]
Minimum bredde for trafikkdeler med trær kan være 3 meter langs fortau.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.3 – Gjeldende fra 9.4 2018 – [til dato]
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.10 2016 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.9 2015 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.11 2014 – [til dato]
Trafikkdelere med trær eller busker kan fagmessig utforming som plantehull slik at røtter kan vokse inn i omkringliggende masser, samt gjennomgående plantebed.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Trær kan plantes slik at trestammen ikke kommer nærmere fortauskant enn 0,5 m.
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.6 2018 – [til dato]
Ved beplantning, spesielt ved holdeplasser og skoler, anbefales det å unngå vekster som er særlig allergifremkallende.
D.11.2 Vegetasjon langs veger
Versjoner av dette kravet:
Versjon 1.2 – Gjeldende fra 9.7 2018 – [til dato]
Versjon 1.1 – Gjeldende fra 9.11 2016 – [til dato]
Versjon 1.0 – Gjeldende fra 9.4 2016 – [til dato]
Ved vegetasjonsbruk langs veg kan disse punktene følges:
- eksisterende vegetasjon ivaretas
- viktige vegetasjonsstrukturer i kulturlandskapet ivaretas og forsterkes
- det anbefales stedegne arter av lokal herkomst
- krav til sikt og sikkerhetsavstander ivaretas
- det anbefales å bruke naturlig revegetering fra stedlige toppmasser der dette er egnet
- fremmede og uønskede arter unngås
- truede arter ivaretas