B. Krysstyper

Det skilles mellom plankryss og planskilte kryss. Plankryss kan være T- og X-kryss eller rundkjøring. T-kryss og X-kryss er igjen delt inn i tre kategorier:

• Ukanaliserte kryss: Den enkleste krysstypen, og den mest aktuelle krysstypen for underordnet vegnett.
• Kanaliserte kryss: Konfliktpunktene i krysset spres ved at trafikken ledes inn i et ønsket kjøremønster. Det blir enklere for trafikantene, fordi de forholder seg til færre konfliktsituasjoner om gangen.
• Signalregulerte kryss: Aktuelt når det er behov for å skille trafikkstrømmene fra hverandre i tid og prioritere enkeltstrømmer.

Kanaliseringen kan være oppmerket eller fysisk (med ikke-avvisende kantstein). Dråpe i sekundær- veg utformes med fysisk avgrensning. Kanalisering i primærveg oppmerkes normalt hvis farts- grensen er over 60 km/t.

Krav til kryssløsninger på primærvegen for de ulike dimensjoneringsklasser for veger i håndbok N100 Veg- og gateutforming.

Ukanaliserte T-kryss er den enkleste krysstypen, og kan være forkjørsregulert eller ha vanlig vikeplikt etter høyreregelen (uregulert).

T-kryss er en enkel kryssform som gir få konflikter. T-kryss anbefales framfor X-kryss av hensyn til trafikksikkerhet.

X-kryss er mest aktuelle i gater og i områder med tett bebyggelse. Signalregulering av X-kryss gir bedre sikkerhet. Signalregulering gjør det også enklere å regulere og prioritere trafikkstrømmene.

To forskjøvne T-kryss er som oftest bedre enn ett X-kryss når krysset ikke signalreguleres.

Stedlige forhold, trafikkmengder, fare for tilbakeblokkering ved kø og reguleringsform er avgjørende for hvordan kryssene forskyves.

Rundkjøringer brukes primært der hvor trafikkmengden på armene og vegenes funksjon er nokså lik. Både ulykkesfrekvens og skadegrad er vanligvis lavere enn i andre plankryss.

Rundkjøringer kan brukes som alternativ til andre typer plankryss. Rundkjøringer utformes slik at farten gjennom kryssområdet reduseres. Dette oppnås ved å stille krav til avbøyning for trafikk- strømmene gjennom rundkjøringen (se kapittel 4).

En atkomstveg eller en sterkt trafikkert avkjørsel kan knyttes direkte til overordnede veger i en rundkjøring. Avkjørselen utformes da som en vanlig vegarm.

Riktig utformede rundkjøringer gir lav fart og har få alvorlige ulykker. Ensretting av trafikken medfører at eventuelle kollisjoner skjer i en gunstig vinkel.

Mange rundkjøringer på en strekning gir dårlig fremkommelighet, spesielt for tunge kjøretøy.

De mest brukte typene planskilte kryss er ruterkryss, trompetkryss og kløverbladkryss. Ulike typer planskilte kryss er vist i Figur 2.8-Figur 2.10.

Planskilte kryss kreves på motorveger og motortrafikkveger, men er også aktuelt på andre veger med stor trafikk. Fordelene er god avvikling for gjennomgående trafikkstrømmer både på primær- og sekundærveg, redusert fare for alvorlige ulykker og prioritering av trafikken på primærvegen.

Over lengre strekninger eller i større områder bør kryssløsninger velges etter en samlet plan.

Før man velger krysstype, vurderes følgende momenter:

• kryssets funksjon
• nåværende og framtidig trafikkmengde (20 år etter åpningsåret)
• ulykkessituasjonen
• trafikkavviklingen
• fartsgrense for kryssende veger
• dimensjoneringskrav for kryssende veger
• trafikksituasjonen inkludert gang- og sykkeltrafikk og kollektivtrafikk
• terrengmessige forhold
• vegplaner som finnes i området
• planlagt utvikling i området, arealbruk
• krysstyper på strekningen for øvrig (sammenheng over strekninger)

Krav til krysstyper for veger og gater er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming.

På motorveger og motortrafikkveger skal det være planskilte kryss. Valg av type planskilt kryss avhenger av blant annet hva som gir best oversikt og er mest funksjonelt for trafikantene, samt tilgjengelig areal. Risikoen for feilkjøring bør alltid vurderes. Kryss langs en strekning utformes enhetlig.

Planskilte kryss krever mye areal, og vil derfor være mindre aktuelle i byområder.

Kryssene er normalt kritiske punkter for trafikkavviklingen. Kapasitetsberegninger anbefales lagt til grunn for utformingen.

T-kryss er mer oversiktlige enn X-kryss, og har færre konfliktpunkter (se Figur 1.3). X-kryss anbefales ikke utenfor tettbygde strøk, men unntak kan gjøres ved svært små trafikkmengder.

Utenfor tettbygd strøk er oftest to forskjøvne T-kryss bedre enn ett X-kryss.

I byer er T- og X-kryss de vanligste krysstypene. Signalregulering passer best i tett bebygde områder, og kan også brukes til å prioritere framkommelighet for enkelte trafikkstrømmer (for eksempel kollektiv- eller sykkeltrafikk).

Ved signalregulering anbefales X-kryss framfor to forskjøvne T-kryss. Signalregulering gir imidlertid høyere drift- og vedlikeholdskostnader.

Venstresvingefelt gir større kryssingsavstander for gående. I byområder bør derfor hensynet til gående avveies mot behovet for venstresvingefelt.

Planskilte kryssinger for myke trafikanter gir god sikkerhet, men kan være vanskelige å tilpasse i byområder.

Rundkjøring er generelt den sikreste typen plankryss, og ulykkene er oftest mindre alvorlige. Noen ganger er rundkjøringer mindre egnet, for eksempel hvis det er svært skjev trafikkbelastning, begrenset areal til disposisjon, små trafikkmengder, mange gående og syklende eller stor hierarkisk forskjell mellom de kryssende vegene. Rundkjøringer egner seg vanligvis ikke som kryssløsning i trange gatenett.

Kriterier for signalregulering av kryss er gitt i håndbok N303 Trafikksignalanlegg.

Signalregulerte kryss reduserer antall ulykker mellom kryssende strømmer, men kan forårsake flere ulykker med påkjøring bakfra.

Rundkjøringer egner seg godt i kryss mellom veger av samme type. Rundkjøringer kan også brukes for å redusere farten på en innfartsåre. Kapasiteten i rundkjøringer vil avta hvis det er gangfelt i tilfartene, samtidig som sikkerhetsstandarden blir dårligere.

Ramper fra en hovedveg kan med fordel knyttes til en annen hovedveg eller en samleveg ved hjelp av rundkjøringer.

Tabell 2.3 viser fordeler og ulemper ved signalregulerte T-, X- kryss og rundkjøringer.

Typiske kryss hvor signalregulering vil være å foretrekke er trange bykryss med mange gående eller kryss på flerfelts innfartsårer med underordnede sideveger.

På et overbelastet vegnett kan det være nødvendig å signalregulere kryss for å oppnå ønsket prioritering mellom trafikken på de enkelte vegarmene. Skjev trafikkbelastning sammen med svært høye belastningsgrader er et argument for signalregulering.

Kryss anbefales plassert etter en samlet plan for en rute eller et vegnett. Effektiv og sikker trafikk- avvikling er de viktigste kriteriene for plasseringen av et vegkryss, men også arealbruk, bebyggelse og økonomi spiller inn.

Det er viktig at trafikantene ser krysset tidsnok til å kunne avpasse kjøringen etter forholdene. Dette oppnås ved å gjøre følgende:

• Anlegge kryss i lavbrekk hvis mulig. Kryss legges ikke i skarpe horisontalkurver. T-kryss plassert i ytterkurve er bedre enn i innerkurve.
• Framheve den kryssende veglinje for eksempel ved beplantning (god optisk linjeføring). Dette er spesielt viktig hvis krysset ligger i høybrekk.
• Framheve primærvegen ved at dens kjørefelt gis en naturlig og direkte linjeføring gjennom krysset.
• Markere sekundærvegen med trafikkøy og føre sekundærvegen tilnærmet vinkelrett inn på primærvegen.
• Framheve vegenes innbyrdes status ved utforming, skilting og oppmerking. Det legges spesielt vekt på at det er samsvar mellom kryssutforming og regulering.
• Oppfylle krav til geometri og sikt i kryssområdet.
• Krysset utformes slik at en trafikant raskt oppfatter hvor kryssets konfliktpunkter ligger. Da blir trafikantens beslutningsprosess enklest mulig.

Der kryssplasseringen kan bestemmes fritt, eller der det er justeringsmuligheter, vektlegges følgende:

• Tilstrekkelig oppstillingsplass for ventende kjøretøy, slik at disse ikke blokkerer bakenforliggende kryss.
• Tilstrekkelig oversikt i krysset, slik at trafikken kan legge seg i riktig felt.
• Klart definerte trafikkareal for trafikantgruppene det planlegges for.
• Tilstrekkelig avstand mellom kryssene, slik at det blir plass til tilfredsstillende geometrisk utforming og skilting. Skiltingen av krysset vurderes på et tidlig stadium. Vanskeligheter med å skilte kan være et tegn på for korte kryssavstander eller for komplisert utforming.
• Mulighet for samkjøring av signalregulerte kryss.

Andre forhold som virker inn på detaljplasseringen er:

• hensynet til trafikksaneringstiltak i tilstøtende områder
• hensynet til kontinuitet i gang- og sykkelvegsystemet
• hensynet til eventuelle stoppesteder for buss
• framtidige planer om signalregulering eller ombygging til planskilt kryss
• spesielle terrengmessige og geometriske forhold

Hensynet til gående og syklende vurderes nøye, slik at de i størst mulig grad krysser vegen på sikre steder. Fordi gående og syklende søker korteste veg, er det viktig at forbindelsene gjennom kryssene blir mest mulig direkte. I gater med syklende i kjørebanen eller sykkelfelt er det viktig at kryssene ut- formes slik at syklistene er godt synlige. Kryssing i plan for gående anbefales plassert i tilknytning til kryssområdet.

Krav til avstand mellom kryss på overordnet vegnett er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming. På underordnet vegnett kan plankryss ligge forholdsvis nær hverandre, men med så lang avstand at trafikantene lett oppfatter geometri og kjøremønster. Det anbefales en minste avstand på 40 m mellom plankryss eller så lang avstand at en unngår tilbakeblokkering. Rundkjøringer med moderat belastningsgrad gir korte ventetider og kan ligge nær hverandre.

To trearmede rundkjøringer som utgjør en dobbel rundkjøring, kan ha høyere kapasitet og bedre sikkerhet enn en enkel firearmet rundkjøring. Deleøya mellom rundkjøringene anbefales å være minst 10 m lang, og avstand mellom senter av rundkjøringene bør ikke være mindre enn 40 m.

Avstanden mellom en rundkjøring og et signalregulert kryss anbefales å være mer enn 50 m, avhengig av hvordan trafikkstrømmene reguleres i det signalregulerte krysset.

Minimumsavstanden (L) mellom signalregulerte kryss er 60 m, men helst være over 100 m.

Når avstanden mellom signalregulerte kryss er mindre enn 500 - 600 m, anbefales anleggene samkjørt i hele eller i deler av døgnet.

Avkjørsler anbefales ikke plassert så nær et kryss at ut- og innkjøring er til hinder eller fare for allmenn ferdsel i krysset. Dette sees i sammenheng med krysstypen og trafikkmengden. Hvis avkjørselen har mye trafikk anbefales den utformet som et kryss, se kapittel 3.15.