D. Rundkjøringer

Ethvert kryss med et envegskjørt sirkulasjonsareal rundt en oppbygd eller oppmerket sentraløy, betegnes som en rundkjøring. Rundkjøringer er regulert med vikeplikt på alle tilfarter.

Elementer i en rundkjøring er vist i Figur 4.1.

Rundkjøringer utformes slik at de blir oversiktlige, gir god fartsdemping og god framkommelighet. Forhold som påvirker denne utformingen er krav til avbøyning, antall vegarmer, trafikkmengde og dimensjonerende kjøretøy.

Rundkjøringer deles i tre hovedtyper:

• minirundkjøringer
• rundkjøringer på 2-felts veger
• rundkjøringer på 4-felts veger

I noen tilfeller kan rundkjøringer ha en spesiell utforming:

• Doble rundkjøringer er to rundkjøringer som ligger så tett at de kan betraktes som ett kryssområde. Disse brukes når det er dårlig plass, eller for å gi bedre avbøyning
• Spesielt store rundkjøringer kan også være aktuelle, men fartsnivået kan bli høyt når rundkjøringen blir stor. Store rundkjøringer brukes derfor med forsiktighet der gående og syklende krysser tilfartene i plan

Minirundkjøringer er rundkjøringer med en ytre diameter som er mindre enn 25 m. Minirundkjøringer tar liten plass og vil ofte kunne tilpasses omgivelsene. Dette kan være en aktuell løsning for trange problemkryss i sentrumsområder hvor signalregulering vil være uheldig av hensyn til estetikk eller avvikling.

I minirundkjøringer kan det være vanskelig å få til god avbøyning for personbiler og samtidig oppnå tilfredsstillende framkommelighet for buss og vogntog. Hele sentraløya utformes overkjørbar for å sikre framkommelighet for store kjøretøy.

En flat overkjørbar sentraløy kan imidlertid føre til dårlig avbøyning og høyere fart. På steder med høyt fartsnivå anbefales derfor ikke flate minirundkjøringer med mindre det samtidig settes inn tiltak for å redusere farten.

Deler av sentraløya kan også bygges opp litt, men på en slik måte at framkommeligheten for de største kjøretøyene ivaretas. For å gi inntrykk av en større avbøyning, kan den innerste delen av sirkulasjonsarealet belegges med storgatestein.

En minirundkjøring utformes og markeres slik at trafikantene blir oppmerksomme på at de kommer til en rundkjøring.

I rundkjøringer mellom 4-feltsveg og 2-feltsveg kan en med fordel utvide tilfart og utfart på 2-felts- vegen fra ett til to felt. Unntaket er hvis disse armene er lokale veger med liten trafikk.

Det stilles krav til hvert enkelt element som en rundkjøring er bygd opp av.

Sirkulasjonsarealets bredde avhenger av rundkjøringens størrelse og dimensjonerende kjøretøys sporingsegenskaper. Jo større rundkjøringen er, jo smalere kan sirkulasjonsarealet være. Rundkjøringens størrelse er gitt i kapittel 4.1.

Figur 4.8 viser den nødvendige bredden på sirkulasjonsarealet for å sikre framkommelighet etter kjøremåte A for ulike dimensjonerende kjøretøy gjennom rundkjøringen, avhengig av rundkjøringens ytre diameter.

Med en ytre diameter på 40 m og nødvendig bredde på sirkulasjonsarealet i henhold til figur 4.8, blir største diameter for sentraløya 27 m (inkludert overkjørbart areal) forutsatt vogntog som dimensjonerende kjøretøy. Dersom det bygges rundkjøringer med mindre ytre diameter enn 40 m kreves større kjørefeltbredde i sirkulasjonsarealet.

Øvrig areal- og sporingsbehov for modulvogntog skal tilrettelegges ved bruk av overkjørbart areal.

Størrelse og utforming av sentraløya velges ut fra:

• antall vegarmer
• antall kjørefelt på tilfartene
• krav til avbøyning og maksimal fart i rundkjøringen
• dimensjonerende kjøretøy

Sentraløya utformes slik at rundkjøringen er godt synlig fra alle kanter. Den anbefales hevet over sirkulasjonsarealet og bør ha en overflate som skiller seg fra kjørebanen.

Den ytre delen av sentraløya kan være overkjørbar for å sikre fremkommelighet for store kjøretøy. Det overkjørbare arealet vil være en del av sirkulasjonsarealet for kjøretøy som sporer dårligere enn dimensjonerende kjøretøy.

Behovet for overkjørbar sentraløy vil ha sammenheng med størrelsen på sentraløya og dimensjonerende kjøretøy. Overkjørbart areal er inkludert i sentraløyas diameter.

Sentraløya kan beplantes, men siktkravene skal være tilfredsstilt. Siktkrav er beskrevet i kapittel 4.5. I byer, tettsteder eller der forholdene ligger til rette for det, kan sentraløya utformes mer monumentalt, f.eks. med en skulptur eller lignende som gir et positivt element i gatebildet.

INNHOLDET MÅ KONTROLLSJEKKES

Tilfarten utformes slik at kravet til avbøyning blir tilfredsstilt samt at dimensjonerende kjøretøy kommer gjennom rundkjøringen med kjøremåte A.

Utforming av tilfartene er helt avgjørende for hvordan en rundkjøring vil fungere med hensyn til sikkerhet, avvikling og kjørekomfort.

For å få tilfredsstillende avbøyning og fartsdemping, samt enkle kjøreforhold, anbefales bare ett felt i hver tilfart.

Dersom noen av tilfartene behøver to kjørefelt, anbefales signalregulert eller planskilt kryssing for gang- og sykkeltrafikken. Med to kjørefelt i tilfarten, anbefales det av hensyn til trafikksikkerheten også at sirkulasjonsarealet utformes med to kjørefelt.

Tilfarten utformes slik at bilistene ser sentraløya på et tidlig tidspunkt. Det er viktig at det er sammenheng mellom skiltingen og de ulike armenes fysiske plassering og utforming.

Ved kapasitetsvurdering bør man ta hensyn til at trafikkmønsteret kan være forskjellig på ulike tider av døgnet. Ved høy trafikkbelastning, gjennomføres detaljerte analyser for både morgen- og ettermiddagstrafikken.

En alternativ løsning for å unngå 2-felts sirkulasjonsareal er å bygge et filterfelt slik at høyresvingende trafikk blir ført utenom rundkjøringen som vist i Figur 4.9.

Filterfelt kan benyttes hvis andelen høyresvingende trafikk er så stor at det ellers vil oppstå kapasitetsproblemer i rundkjøringen. Løsningen kan også nyttes for å gi overordnede trafikkstrømmer en bedre føring, høyere prioritet og mindre forsinkelse gjennom rundkjøringen.

Løsningen med filterfelt anbefales ikke benyttet i bymessige strøk eller hvis det er mange syklende i rundkjøringen eller det er gående som skal krysse filterfeltet. Det anbefales planskilt kryssing for gående og syklende i rundkjøringer med filterfelt.

Filterfelt avsluttes med akselerasjonsfelt og fletting, se kapittel 3.7.

Bredden på tilfarten avhenger av

• bredden på kjørefeltet før breddeutvidelse
• dimensjonerende kjøretøy og kjøretøyets sporing i tilfarten

Framkommelighet i krysset sjekkes med bruk av sporingskurver eller sporingsprogram.

Tilfarten utformes slik at kravet til avbøyning blir tilfredsstilt samt at dimensjonerende kjøretøy kommer gjennom rundkjøringen ved kjøremåte A.

I rundkjøringer med 1-felts tilfart anbefales kjørefeltbredde ≤ 5 m for å sikre god avbøyning. Bredden måles 90 grader på kjøreretningen ved vikelinja.

Breddeutvidelse av kjørefeltet foretas gradvis i forholdet 1:10 inn mot rundkjøringen og på høyre side av tilfarten, se Figur 4.10. Breddeutvidelsen starter ved fysisk deleøy.

I rundkjøringer med bare ett felt i sirkulasjonsarealet er normal utkjøringsbredde 6 m (målt vinkelrett på kjøreretningen).

Deleøyer benyttes for å:

• sikre god avbøyning
• skille innkjørende og utkjørende trafikk
• hindre venstresvingende i å ta snarvegen på feil side av sentraløya
• gjøre det enklere og sikrere for gående å krysse tilfartene

I minirundkjøringer og i trange bygater kan deleøyene gjøres overkjørbare eller sløyfes. I rundkjøringer med fem eller flere armer kan det være gunstig å sløyfe deleøyer på lokale vegarmer med liten trafikk.

På atkomst- og samleveger kan det være aktuelt å sløyfe deleøyer for å få plass til rundkjøringen eller gi den en meget stram utforming. Her kan man også bruke opphøyde gangfelt. I byer, tettsteder eller andre steder der det er mange gående og syklende, kan det være aktuelt å heve hele kryssområdet.

Lengden på deleøya bestemmes ut fra dimensjonerende kjøretøy, fart, estetikk og hvilket utstyr som plasseres på øya, samt å sikre at det kjøres på rett side.

På veger med relativt høyt fartsnivå anbefales det å øke lengden på deleøya til minst 30 m.

Deleøyer kan utstyres med vegvisningsskilt, men skiltene plasseres slik at de ikke hindrer sikt.

For deleøy finnes det tre prinsipielle utforminger (se Figur 4.12):

• parallelldeleøy
• trekantdeleøy
• trompetdeleøy

Parallelldeleøy trenger minst plass og benyttes i trange kryssområder og i bymessige strøk, og anbefales ikke brukt i store rundkjøringer med høy fart.

Parallelldeleøy i tilfarten utformes som et rektangel og symmetrisk om vegarmens senterlinje. Der- som det er viktig med en god føring av trafikken, eller det er flere enn ett felt i tilfarten, kan trekantet deleøy brukes.

Trompetdeleøy brukes i store rundkjøringer og dersom det er to eller flere kjørefelt på tilfarten. En trompetdeleøy anbefales å ha en radius på maksimalt 50 m langs tilfart og utfart.

Ved to eller flere felt i tilfarten bør føringen av deleøya være slik at en rett forlengelseslinje tangerer sentraløya. Dette medvirker til at kjøretøy som ligger til venstre i tilfarten ikke presses inn mot sentral- øya, se Figur 4.13.

I store rundkjøringer (ytre diameter fra 40 m og oppover) med forholdsvis lange innkjøringskurver, er det tilstrekkelig at føringen på deleøya er slik at kurvens forlengelse tangerer sentraløya, se Figur 4.14.

I rundkjøringer med kun ett felt i tilfarten anbefales deleøya utformet slik at forlengelsen av deleøya treffer et punkt mellom senter og ytterkant av sentraløya. Ønskes lavt fartsnivå anbefales det at punk- tet ligger i avstand 1/3 fra sentraløyas midtpunkt – ved høyere fartsnivå 2/3, se Figur 4.15.

Det finnes flere løsninger for å sikre lavt fartsnivå gjennom rundkjøringen og dermed øke sikkerheten. God avbøyning er vanligvis den enkleste og mest effektive metoden. Andre muligheter er å lage visuelt trange tilfarter eller heve kryssområdet.

Disse kravene gjelder for alle svingebevegelser i rundkjøringen. Ved to felt i tilfarten og i sirkulasjonsarealet gjelder kravet til avbøyning når kjøretøyet holder seg innenfor sitt felt.

God avbøyning kan oppnås ved å:

• plassere sentraløyas senter i krysningspunktet til vegarmenes senterlinjer
• gi rundkjøringen, sirkulasjonsarealet og sentraløya en passende størrelse
• gi vegarmene en stram utforming

Det er viktig at det er god sammenheng mellom skilting og utforming av rundkjøringen. Dersom to rundkjøringer ligger relativt tett, er det viktig at den første tilfarten man kommer til har god avbøyning.

Rundkjøringens senter anbefales plassert i skjæringspunktet mellom senterlinjene til de kryssende vegene, slik at ikke avbøyninga blir for liten for én eller flere kjøreretninger og unødvendig stor for andre. Dette har også betydning for den visuelle linjeføring og trafikantenes oppfattelse av krysset.

I en firearmet rundkjøring anbefales vinklene mellom vegarmene å være tilnærmet 90 grader. Dersom dette ikke er tilfelle, bør vegarmenes linjeføring justeres.

En trearmet rundkjøring kan gis en Y-form eller en T-form:

• En rundkjøring med Y-form anlegges med tilnærmet like store vinkler mellom vegarmene. Vegarmenes linjeføring gir tilnærmet like god avbøyning i alle kjøreretningene. I minirund- kjøringer med tre vegarmer og Y-form vil vanligvis alle kjøreretninger bli avbøyd selv uten en fysisk sentraløy.
• En rundkjøring med T-form vil ha en vegarm som kommer tilnærmet vinkelrett inn på en gjennomgående veg. Det er viktig at rundkjøringen ligger symmetrisk om hovedvegens senterlinje (Figur 4.17). En rundkjøring som ikke er symmetrisk, vil føre til dårlig avbøyning. Dette kan igjen føre til at trafikantene som skal rett igjennom holder stor fart, og ikke overholder vikeplikten.

En lysmast i sentrum av sentraløya kan gi en fin markering av rundkjøringen og være en lysteknisk god løsning. Der gående og syklende krysser tilfartene kan mastene med fordel plasseres i ytterkant av rundkjøringen for å gjøre det lettere å oppdage de som krysser.

I rundkjøringer kan man effektbelyse trær og skulpturer på sentraløya for å få rundkjøringen mer synlig i mørke. Effektbelysning kan plasseres på bakkenivå.

Utforming av belysningsanlegg er beskrevet i håndbok i håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning.

Gangfeltene kan opphøyes der det er fare for gjennomkjøring i høy fart. I bystrøk anbefales det å legge gangfeltet nært rundkjøringen, det vil si 5 m fra rundkjøringen, dersom fartsgrensen er 30 km/t eller 40 km/t.

Gangfelt anlegges normalt ikke over sirkulasjonsarealet.

Gang- og sykkelveg anbefales ført utenom rundkjøringen som en separat løsning . Ved fartsgrense 50 km/t og lavere er det et alternativ at de syklende ferdes sammen med bilene.

Trange tilfarter og lav fart i rundkjøringen øker sikkerheten for syklistene.

I rundkjøringer settes følgende krav til sikt:

• sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen)
• sikt framover i rundkjøringen
• sikt til gangfelt
• spesielle siktkrav

Ved kontroll av sikt i tilfartene settes bilførers øyehøyde til 1,1 m og objekthøyde 0 m. For rundkjøringer med to felt i sirkulasjonsarealet tas det utgangspunkt i hvert av kjørefeltene ved siktkontroll.

Med ”kjørekurvens radius” i Tabell 4.1 menes radien midt i sirkulasjonsarealet, se Figur 4.16. For rundkjøringer med mer en ett felt bestemmes sirkulasjonsarealet og kjørekurvens radius for hvert av feltene.

Objekthøyden ved siktkontroll settes til 1,25 m.

Figur 4.6 viser prinsippet for sikt til gangfelt.